Everybody hates Chris

Oi. Lenge siden.

Jau. Alle dere som kjenner meg litt vet at jeg er Stabæksupporter. Til de av dere som vet litt mer om norsk fotball vet at Stabæk sliter mye om dagen for å få spillet til å sitte som gullåret 08. Syv poeng etter syv spilte kamper (12. plass pdd.). Vel, uansett. Spillerne har bestemt seg for å la barten gro helt til de vinner en kamp igjen og akter å ta steget litt lenger og ikke stelle noe av ansiktshåret. Skjegg, bart og alt skal gro vilt fra seg helt til vi vinner en kamp igjen. Håper for guds skyld at vi vinner borte mot Bodø/Glimt på onsdag, hvis ikke må jeg gå med forferdelig ansiktshår frem mot kampen om 14 dager. Dessuten hadde det var fint å se litt bra ut i konfirmasjonen jeg skal i på lørdag.

Dersom nedrykk eller kvalikplass blir et faktum, har jeg lovet å pierce tungen min.

ALLTID. UANSETT.

Tror ikke det går, jeg.

http://www.yr.no/sted/Norge/Vestfold/Larvik/Larvik/langtidsvarsel.html

Fantastisk.

Nå er det mer eller mindre to måneder siden jeg kom hjem fra Bardufoss. Satans trist, for det var en digg plass. Ingen sarkasme! Jeg bladde igjennom bildene på mobilen min, hvor jeg fant mye rart, blant annet en del bilder fra de flotte månedene jeg tilbringte på det sjarmerende stedet. Plassen hvor man ikke kunne tro at noen kunne bo.

75% av alle som bor på Bardufoss er soldater og ansatte i Forsvare. 90% av de som bor der er faktisk menn. Fantastisk.


Målselv - eller Bardufoss sentrum! En trist men sjarmerende plass.


Den morsomste jobben en soldat gjør. Hvis man ser bortfra det å vaske fellestoalettet.


Kjekken menig Larsen fra Spydeberg. Stalk him.


Man blir aldri for gammel til å ta speilbilde, leom.


Mye digg mat som menig Olsen skuler over. Den beste maten som finnes, faktisk.


Gitarkompisen menig Johannesen fra Bergen, som faktisk spilte gitar for oss hver kveld før vi skulle legge oss. Kews.


Hils på Anne. Den verste tøsen.


Sengebretten til menig Leberg to minutter før inspeksjon. Det gikk faen ikke bra.


...


Kvelden før jeg ble mann, leom.

Skulle ønske jeg hadde noen bilder fra felten også, men den første feltuken droppet jeg å ta med mobilen. Under den andre tredde jeg en kondom rundt den, for at den ikke skulle bli fuktig, og dermed gjorde kvaliteten på bildene meget laber.

No man can wear one face to himself and another to the multitude without finally getting bewildered as to which may be true.

- Nathaniel Hawthorne

---

På en annen side, jeg er sulten.

Fordi jeg er elsket.

LIKSOM. I dag ryddet jeg og vasket rommet. Slækt med deilig grønnsåpelukt igjen. Og siden dere er så søte, skal dere få se bilde av rommet mitt (@ Larvik).

Kasernen "Sætermoen". Der jeg sover og gjør ting: I sengen nederst til høyre sover jeg!

ENDELIG er det snart juleferie. Fra 18. desember til 4. januar - for min del ihvertfall. Det skal bli så latterlig digg at du knapt kan tro det. Hele to uker uten å være på en militærleir, spise militærmat eller gå i uniform. En befrielse, leom.

MATEN vi får servert er så som så. I Bardufoss var maten knall, på Kolsås i Bærum var den himmelsk og det samme gjelder forsåvidt Langkaia 1 i Oslo også. Men det er én plass de ikke har klart å ansette mennesker som klarer å lage skikkelig mat (såkalte "kokker"). Det er på Rena. Fy fela. Én ting skal de ha; maten er sunn - men flere av rettene ser ut som bæsj og oppkast blandet sammen til en snasen lapskaus. Bon Appétit!

I starten utgikk inspeksjon om morgen og slikt, men det er (dessverre) ikke tilfelle mer. Nesten hver eneste tirsdag og torsdag kommer vår kjære sersjant Kiær innom og sjekker om det er ryddig, pent og ellers god stemning. Hvis han ikke har andre ting å gjøre da, som f.eks. å sove eller runke.

HITTIL på Rena har vi bare hatt kjip tjeneste, men heldigvis har vi fått purret på majorer og andre gråhårede offiserer høyt oppe i systemet , slik at vi får mer grønn tjeneste. Det innebærer turer i skogen, skyting og sånne ting fra og med etter nyttår. Eller på godt norsk "lekekrig". Yeah!

JEG har heldigvis muligheten til å reise hjem hver helg. Eller, jeg har muligheten til å forlate leieren fra torsdags morgen frem til mandags formiddag. Noe som betyr at jeg er selvfølgelig er hjemme nå, og koser meg med internett som faktisk er litt raskere enn dårlig ISDN.

Ølet står på bordet og god stemning er servert. Skål!

(det var forresten meningen at videoen skulle havne mellom et par av avsnittene, men det føkket seg.)